Her finner du en beskrivelse av hvordan man skriver gode begrunnelser i vedtaksbrev. Det vil etter hvert komme eksempler på gode begrunnelser som oppfyller de juridiske kravene til begrunnelse i et vedtak og språklovens krav om klarspråk.

Krav til begrunnelse i vedtak er et av NAVs etterlevelseskrav. Kravet er eid av juridisk avdeling. 

Ved produktutvikling av brevmaler og fagsystem skal vi sikre at det gis tilstrekkelig veiledning og støtte til saksbehandler for at begrunnelsene skal oppfylle standarden for brev.

Begrunnelsene våre skal forklare tydelig hva som har hatt betydning for vedtaket. Det er spesielt viktig at nettopp denne delen er skrevet på en forståelig måte som setter mottakeren i stand til å ta informerte valg.

Innholdet på denne siden er i stor grad basert på Sivilombudets veileder om begrunnelser i vedtaksbrev.

Hvorfor skal et vedtak begrunnes?

Vi har plikt til å begrunne vedtakene våre. Dette står i forvaltningsloven §§ 24 og 25, som bestemmer når vi skal begrunne vedtak, og hva begrunnelsen skal inneholde.

Det er to hovedgrunner til at vi skal begrunne vedtakene våre:

Når skal vi begrunne?

Hovedregelen er at alle enkeltvedtak skal begrunnes. Vi trenger imidlertid ikke å begrunne et vedtak som det ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med. Allikevel regnes det som god forvaltningsskikk å begrunne avgjørelser som ikke er enkeltvedtak, og å begrunne enkeltvedtak som ikke krever det etter loven.

Et enkeltvedtak er alle vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer. Hovedregelen er at enkeltvedtak skal være skriftlige. Forvaltningsloven § 24 slår fast at begrunnelsen skal gis samtidig med at vedtaket fattes.

Hva skal en begrunnelse inneholde?

I forvaltningsloven § 25 står det at begrunnelsen skal vise til reglene, faktiske forhold og skjønnet vedtaket bygger på. Jo mer inngripende et vedtak er, desto strengere er kravet til begrunnelse.

Begrunnelsen må vise til hvilke regler som gjelder

I begrunnelsen skal vi vise til de reglene vedtaket bygger på, med mindre mottakeren kjenner reglene. Vi bør helst ikke sitere loven direkte, men på en forståelig måte gjengi eller forklare innholdet i reglene eller den problemstillingen vedtaket bygger på. Dette gjør vi for at det ikke skal oppstå tvil om at vi har brukt de riktige reglene, og at vi har forstått dem riktig.

Vær spesielt oppmerksom på dette:

Begrunnelsen må beskrive fakta i saken

I begrunnelsen må vi nevne de faktiske forholdene som vedtaket bygger på. Vi og brukeren kan ha forskjellig oppfatning av hva som er fakta i saken. Det er derfor viktig at vi er tydelige på hvilke faktiske forhold som har hatt betydning for vedtaket. Det vil gjøre det mulig for partene å se at vi har lagt vekt på riktige og relevante faktiske forhold, slik at vi kan oppklare misforståelser og rette opp eventuelle feil.

Vær spesielt oppmerksom på dette:

Begrunnelsen må forklare bruken av skjønn

I begrunnelsen bør vi nevne hvilke hovedhensyn som har vært avgjørende når vi utøver skjønn. Det gjør at partene lettere kan se hvilke hensyn vi har tillagt mest vekt i saken. Det er spesielt viktig å forklare bruken av skjønn i klagesaker der partene har ment noe om skjønnsutøvelsen vår. Da viser vi at vi har vurdert partenes innvendinger. Dette er viktig for partenes forståelse av vedtaket og hjelper dem å vurdere om de skal klage.

Noen saker krever grundigere begrunnelse

Noen sakstyper og avgjørelser krever en grundigere begrunnelse. For avgjørelser som er svært inngripende eller får store konsekvenser for den enkelte, er det ikke nok å gi en begrunnelse som formelt sett oppfyller minimumskravene som er beskrevet ovenfor. Da må vi gi en grundigere begrunnelse der det kommer tydeligere fram hvordan vi har vurdert saken.

Klarspråk og kravet til begrunnelse

Språkloven § 9 slår fast at alle offentlige organer skal kommunisere på et klart og korrekt språk som er tilpasset målgruppen. Klart språk i begrunnelsene bidrar til at mottakerne forstår hva forvaltningen mener, og gjør det lettere for dem å vurdere sine muligheter.

Formålet med begrunnelsesplikten og formålet med klarspråk er på mange måter det samme. Begge deler skal gjøre den enkelte i stand til å forstå hva forvaltningen ønsker å kommunisere, og gjøre det mulig å vurdere hva man skal gjøre videre. Det er lettere å begrunne godt når vi bruker et klart språk. Klart språk bidrar også til at forvaltningen oppleves åpen og tilgjengelig, og bygger tillit til oss i Nav.

Endringer