Hovedregelen er at vi skriver små tall (til og med tolv) med bokstaver:

• Det var fire ansatte som deltok.

Større tall skrives med siffer:

• Du må være over 67 år.

I sammenhenger der selve tallene er hovedpoenget, eller der små og store tall står sammen, kan vi bruke siffer – også når vi skriver små tall:

• Satsen blir justert det året barnet fyller 6, 11 og 15 år.
• Fristen for å klage er 3 uker.

Dato og klokkeslett

Det finnes flere måter å skrive datoer og klokkeslett på. Dette er de skrivemåtene vi anbefaler i NAV. De er best etablert og skaper minst rom for misforståelser.

I løpende tekst skriver vi datoer slik:

• 1. september 2023

Slik skriver vi klokkeslett:

• kl. 14.00

Vi angir lengde på videoer slik:

• 14:05
• 14:05:02

Telefonnummer

Vi skriver telefonnummer i grupper på to og to siffer – dette gjelder både for mobil og fasttelefon:

• 22 22 22 22
• 55 55 33 34

800-nummer skrives i tre grupper med tre + to + tre siffer:

• 800 30 300

Telefonnummer i 116-serien skrives i to grupper på tre og tre siffer:

• 116 117

Telefonnummer på tre, fire og fem siffer skrives i ett:

• 04045

Vi skal bare bruke forkortelser vi kan regne med at leserne forstår. Vi skal ikke bruke interne forkortelser i eksterne tekster.

• Hovedregelen er at forkortelser skal ha punktum.
• Men det skal ikke være punktum i initialord (NRK) og forkortelser for mynt (kr), mål (cm) og vekt (kg).
• I sammensatte ord med forkortelser må vi bruke bindestrek: tv-program
• Forbokstavsord som leses i ett, kan skrives med både store og små bokstaver: Nato eller NATO
• Vi har valgt å skrive NAV med bare store bokstaver.

Se Språkrådets offisielle liste over godkjente forkortelser.

Vanlige forkortelser – med punktum

Forkortelser for mål, vekt og myntenhet - uten punktum

På norsk skriver vi egennavn med stor forbokstav og fellesnavn med liten:

Titler og stillingstitler skal ha liten forbokstav, også i signaturer, e-post-signaturer og på visittkort:

• direktør
• kontorsjef
• seniorrådgiver

Offentlige virksomheter med navn som består av flere ord, skal bare ha stor forbokstav i det første ordet:

• Arbeids- og velferdsdirektoratet
• Statens lånekasse for utdanning
• Oslo kommune
• Rogaland fylkeskommune

Navn på lover og forskrifter skrives med liten forbokstav – dette gjelder både kortformen og den lange, offisielle lovtittelen:

• folketrygdloven
• arbeids- og velferdsforvaltningsloven
• lov av 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen

Dette gjelder også traktater og konvensjoner:

• bevilgningsreglementet
• barnekonvensjonen

Men når forleddet er et egennavn, skal det være stor forbokstav:

• Svalbardtraktaten

Merk også at Grunnloven skrives med stor forbokstav.

Når punktene er fullstendige setninger, skal det være stor forbokstav og punktum til slutt.

For at NAV skal gi deg erstatning, gjelder blant annet disse vilkårene:

• NAV må ha gjort en feil og ha et ansvar for feilen.
• Du må ha hatt et økonomisk eller ikke-økonomisk tap.
• Det må være en direkte sammenheng mellom NAV sitt ansvar og det økonomiske tapet ditt.

Når punktene ikke er fullstendige setninger, skal det være liten forbokstav og ikke punktum.

For å få dagpenger må du

• søke dagpenger
• registrere deg som arbeidssøker
• oppholde deg i Norge og være medlem av folketrygden
• sende meldekort hver 14. dag
• være reell arbeidssøker

Det skal bare være kolon etter innledningsordene hvis du ville ha satt kolon der i vanlig løpende tekst.

Tankestrek og bindestrek er to forskjellige tegn og har ulike bruksområder. Tankestreken (–) er lengre enn bindestreken (-).

Bindestrek

• Vi kan bruke bindestrek til å lage sammensatte ord: Ole-Kristian, Nord-Europa, svart-hvitt
• Når to ord har samme for- eller etterledd, kan vi bruke bindestrek for å slippe å gjenta ordet: fødsels- og personnummer, alders- og tjenestepensjon
• Vi bruker bindestrek i sammensetninger med forkortelser og siffer: EØS-land, IT-avdelingen, NAV-kontor, pc-en, 50-årsjubileum

Tankestrek

Vi bruker tankestrek til å utheve en tilføyelse eller et innskudd i setninger og i overskrifter (med mellomrom på hver side av tankestreken):

• Du som er yrkesaktiv – det vil si arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller frilanser – kan få reisetilskudd.
• Bankkontonummer – slik endrer du
• Enslig mor eller far som er arbeidssøker – send inn opplysninger

Vi bruker også tankestrek mellom ytterpunkter i tid og rom, og mellom andre motpoler (uten mellomrom på hver side av tankestreken):

• perioden 2020–2025
• alderen 18–67 år
• togturen Oslo–Hamar
• kl. 9–15

Ulike måter å få fram tankestrek på

• Hold Ctrl-tasten inne mens du trykker på minustegnet på talltastaturet.
• Velg Sett inn > Symbol > Spesialtegn > Kort tankestrek.
• I nettlesere kan du bruke Alt + 0150 på talltastaturet.
• På Mac får du frem tankestrek ved å trykke Alt/Option + bindestrek.

Vi skriver meningsbærende lenketekster slik at leseren forstår hvor lenken fører til.

• Unngå å bruke Les mer, Mer info eller Klikk her
• Bruk gjerne hele setninger som lenker: Les mer om alderspensjon her.
• Angi dokumenttypen i parentes: Last ned rapporten (pdf)

Les mer om god praksis for å skrive menyer, knapper, lenker og feilmeldinger her på Aksel, eller i KS sin veileder for klart språk i digitale løsninger.

Her har vi samlet de viktigste skrivereglene for henvisninger til lover og regelverk. Du finner flere regler på Språkrådet sine nettsider om lovhenvisninger.

Stor eller liten forbokstav?

Navn på lover og forskrifter skrives med liten forbokstav. Dette gjelder både kortformen og den lange, offisielle lovtittelen:

• folketrygdloven
• sosialtjenesteloven
• lov av 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningsloven

Fullstendig tittel eller kortform?

I ikke-juridiske tekster bruker vi den offisielle kortformen av lovnavnet, for eksempel folketrygdloven og forvaltningsloven.

Vi skal ikke bruke forkortelser av lovnavnet når vi henviser (ftrl, stl, aml). Det finnes ikke noen offisiell liste over lovforkortelser, og ikke alle lover har en offisiell forkortelse. Det er uansett mest leservennlig å ikke bruke disse forkortelsene, som er fremmed for mange.

Ordlyd i lovhenvisninger

Vi kan bruke ulike formuleringer når vi henviser til lover og regler. Det er ganske vanlig å bruke forkortelsen jf. (jamfør). Vær likevel oppmerksom på at jf. kan være ukjent for mange lesere, og at det finnes andre gode formuleringer. Ofte er verbet se et godt alternativ:

• Arbeidsgiver har plikt til å sende melding til Aa-registeret, jf. folketrygdloven § 1-8.
• Klagefristen er tre uker fra du mottok dette brevet, se forvaltningsloven § 29.
• Vedtaket er endelig, og du kan ikke klage på det. Dette går fram av forvaltningsloven § 28.
• Alle tjenester skal være forsvarlige. Dette står i sosialtjenesteloven § 4.

I vedtak kan vi formulere lovhenvisningen slik:

• NAV har derfor avslått søknaden din. Vedtaket er gjort etter folketrygdloven § 10-7.

Tegnsetting i lovhenvisninger

Når vi henviser til paragrafer, bruker vi tegnet §. Det skal være mellomrom mellom tegnet og tallet:

• språkloven § 9

Når vi viser til flere paragrafer, bruker vi vanligvis to paragraftegn:

• Dette følger av lov om supplerende stønad §§ 18 og 21.

Når vi viser til en kombinasjon av kapittelnummer og paragraf, skrives det slik:

• § 2-1

Når vi viser til ledd og punktum, bruker vi bokstaver:

• § 14 første ledd

Når vi viser til et bokstavpunkt i en paragraf, skal ordet bokstav være med:

• § 126 bokstav a

Nynorsk eller bokmål?

Når vi henviser til den lange, offisielle lovtittelen, bruker vi målformen loven er skrevet i:

• Selskapet fikk bot for brudd på lov om burettslag § 1-5.

Når vi henviser til den offisielle korttittelen, kan vi enten bruke målformen som loven er skrevet i, eller samme målform som teksten vi selv skriver. Det siste er mest vanlig:

• Selskapet fikk bot for brudd på borettslagsloven § 1-5.