WCAG og synstolking

Følgende suksesskriterier på nivå A og AA i WCAG omhandler synstolking og mediealternativer for mennesker med nedsatt syn:

Offentlige virksomheter har plikt til synstolkning av forhåndsinnspilte tidsbaserte medier publisert etter 1. februar 2024. Kravet gjelder ikke for skoler og barnehager, med unntak av innhold knyttet til viktige nettbaserte administrative funksjoner (Lovdata).

Hvem har nytte av synstolking?

Synstolking er viktigst for blinde og svaksynte, men andre kan også ha nytte av beskrivelsene. MediaLT har eksempelvis gjennomført forskningsprosjekter som viser at barn med utfordringer i forhold til fremmedspråk og språkutvikling kan ha nytte av ekstra forklaringer.

Eksempler på synstolking

NRK synstolker egenproduserte serier. For å se/høre eksempler kan du gå til NRK TV og velge kategorien Synstolk. Nedenfor finner du i tillegg lenker til noen eksempler på ulike måter å synstolke på.

Standard, integrert og utvidet synstolking

Det finnes tre hovedformer av synstolking:

Det optimale er at synstolkingen planlegges når videoen lages, og at det derfor ikke er noe behov for å legge inn kommentarer i etterkant: integrert synstolking.

Må synstolkingen lages for en eksisterende film (standard synstolking) erdet som regel best med innlesing av et menneske. I noen tilfeller er imidlertid teksting av synstolkingen det vi får til, og nedenfor er det derfor også med et avsnitt om tekstbasert synstolking.

Standard synstolking

Standard synstolking lages etter at en video er ferdig produsert. Først lages et manus (script) med tidskoder for det som skal leses inn. Tidskodene sier når en kommentar skal starte og tilgjengelig tid. Det er viktig at innlesingen ikke forstyrrer lyden i originalfilmen. Manuset blir deretter lest inn og mikset med originallyden til et synstolket lydspor (eller synstolkingssporet synkroniseres med filmlyden og begge sporene spilles av samtidig).

Unngå at du legger beskrivelsene over annen tale eller viktig lyd. Det kan være nødvendig å si hvor noe skjer, hvilke personer som gjør hva og forklare hendelser som ikke kan høres. Beskrivelsen skal være i nåtid (presens).

NRK, MediaLT med flere har laget Norske retningslinjer for synstolking. Retningslinjene inneholder både tekst- og videoeksempler. Litt forenklet og forkortet sier retningslinjene:

Programvare: Subtitle Edit er et eksempel på programvare som kan brukes for å lage et manus. Resultatet er en tekstfil som du kan importere sammen med filmen i et videoredigeringsprogram. Les inn manuset, gjør eventuell lydredigering og eksporter et lydspor med filmlyd og synstolking. Det finnes også spesialisert programvare for synstolking.

Kino: Synstolkingen legges i et lydspor som synkroniseres med filmlyden. Synstolkingen lastes ned til en smarttelefon på forhånd, og innlesingen spilles av i et headset sammen med filmlyden. I Norge brukes appen MovieReading (iOS, Android).

YouTube: Youdescribe.org er en tjeneste der frivillige kan synstolke YouTube-videoer. Etter at noen har lest inn og publisert synstolkingen, er videoene med synstolking tilgjengelige for alle på nettsiden. Det finnes også en app for iOS . Her er et YouDescribe-eksempel laget av Magnar Kvalvik.

Integrert synstolking

Synstolking kan være inkludert i selve filmen. Det trenger ikke å være spesielt krevende, men avhenger selvsagt av hva slags film det er. Hovedmålet er at alt som er viktig også nevnes verbalt. Fordelen med integrert synstolking er at alle kan bruke den samme videoen.

Nedenfor finner du noen tips om videoer ganske mange lager.

Møter, webinarer, foredrag

Ved opptak av fysiske arrangementer bruker mange tavle, prosjektor og whiteboard. Les tekst høyt og beskriv bilder. Gi en forklaring på hva du gjør når du peker og viser noe med kroppsspråk og bevegelser. Holder du for eksempel tommelen opp, viser hvor stort noe er med hendene, tegner en sirkel i lufta eller lignende, må du også si dette med ord. Prøv å unngå henvisninger som «her», «der», «hit», «dit» og lignende. Hvis det er flere personer som snakker er det fint om de sier navnet sitt når de skal ta ordet.

Bruker du video som mangler synstolking kan du gi en beskrivelse i forkant. Ved behov, sett videoen på pause (eller vent eventuelt til videoen er slutt) og gi en kort forklaring.

Skjermopptak

Skjermopptak brukes for eksempel Hvis du skal demonstrere hvordan en nettside eller programvare fungerer. Skjermopptak er også nyttig for å vise regneark og andre dokumenttyper.

Videoer om et tema

Bruk prinsippene fra møter- og skjermopptak der det er nødvendig.

Sørg for at «programlederen» og/eller en kommentarstemme gir tilstrekkelige beskrivelser av hva som skjer visuelt.

Hvis videoen skal klippes/redigeres, bør det sies hvor, hvem og hva i starten av scenen/klippet.
Eksempel: «Morten Tollefsen står på hoppkanten i Holmenkollen og holder en grevling i armene.»

Utvidet synstolking

Utvidet synstolking kan du bruke når standard synstolking ikke er mulig, for eksempel der det ligger kontinuerlig tale i hele videoen og der denne talen ikke beskriver det visuelle som skjer. Da kan du redigere den opprinnelige videoen slik at du legger inn pauser der synstolkingen får plass. Pausene kan tilpasses lengden på beskrivelsene. Et eksempel på utvidet synstolking finnes hos Automatic Sync Technologies.

Tekstbasert synstolking

Tekstbasert synstolking kan være et alternativ hvis det allerede eksisterer videoer som krever synstolking, men som ikke skal produseres på nytt. Det kan også være en løsning for å produsere standard synstolking på en enklere og rimeligere måte. Beskrivelser legger du i en tekstefil med tidskoder, altså tilsvarende det vi gjør med vanlig teksting. I videoavspilleren er det valg for å skru tekstingen på og av.

Det er viktig at synstolkingsteksten blir lagt på steder der det er mulig å høre og ikke er i konflikt med originallyden. Skjermlesere leser tekstingen i noen videoavspillere. Sjekk hvordan det fungerer i den avspilleren som skal brukes. Eksempler på tekstbasert synstolking finner du på Audio Player.