Når vi jobber med mennesker er ikke data noe som samles inn passivt og uten påvirkning fra innsiktsarbeiderne. Vi har heller ikke full kontroll på situasjoner som kan oppstå eller hva personene vi snakker med deler med oss. Det er derfor viktig å gjøre etiske vurderinger underveis i datainnsamlingen, og å huske på at vi som innsiktsarbeidere påvirker dataen vi samler inn på mange måter.

Rekruttering og samtykke

Før vi gjennomfører et innsiktsarbeid har vi avklart hva vi ønsker å finne ut av, hvordan vi skal finne det ut, og hvem vi ønsker å komme i kontakt med. Hvis vi lurer på hvordan det oppleves å søke på og motta dagpenger er det hensiktsmessig å snakke med noen som har søkt på og mottatt dagpenger.

Rekruttering kan ofte være tidkrevende og utfordrende. Det er allikevel viktig å bruke tiden det kreves for å sikre at informasjonen vi samler inn er basert på innsikt fra personer med relevante erfaringer. Iblant kan det være fristende å rekruttere venner eller familie som vi vet har erfaring med en tjeneste eller på andre måter kan hjelpe oss å komme i mål med oppgaven vi har fått. I slike tilfeller trer vi inn i et vanskelig etisk landskap, og vi bør stille oss selv spørsmål om slik rekruttering kan påvirke dataene vi samler inn på en negativ måte, herunder skjevheter.

Når vi rekrutterer personer til å delta i brukertest eller andre former for innsiktsarbeid må vi:

Som innsiktsarbeidere i NAV kan vi ønske å snakke med alt fra medarbeidere i egen organisasjon til arbeidsgivere, partnere og innbyggere.

Når du snakker med medarbeidere i NAV

I noen innsiktsarbeid har vi behov for å snakke med medarbeidere i NAV. I slike tilfeller kan det for den enkelte medarbeider oppleves som om det er obligatorisk å delta. Da kan vi havne i en innsiktsetisk gråsone der det kan være vanskelig å vite om deltakerne virkelig har lyst til å snakke med oss.

Fra et etisk perspektiv er det viktig å informere om at deltakelse er frivillig, og at de kan trekke seg uten at det vil få noen konsekvenser.

Når du snakker med noen som bruker NAVs tjenester

På lignende måte kan det tenkes at personer som benytter seg av NAVs tjenester eller arbeidsgivere kan føle et press til å delta i frykt for at et avslag kan påvirke deres relasjon med NAV negativt.

Her er det på samme måte viktig å informere om at deltakelse er frivillig, og at det ikke vil ha verken positive eller negative følger om de velger å trekke seg fra undersøkelsen.

Refleksjonsspørsmål

Mange av disse spørsmålene har ikke klare svar, men må vurderes ut fra hva som skal testes/skaffes innsikt om. Tenk gjennom spørsmålene alene eller diskuter i gruppe.

Avklar hvem dere er og hva informasjonen skal brukes til

Det er viktig å avklare rollen vår når vi møter personer utenfor NAV i innsiktsarbeidet. Selv om forskjellen på en designer i NAV, en saksbehandler eller en fra NAV Kontroll er åpenbar for oss, kan dette være utydelig for en deltaker som ikke kjenner innsiden av NAV.

Når dere presenterer dere og innsiktsarbeidet dere jobber med må dere også forklare deltakerne hvordan dataen som samles inn skal brukes, og hvordan denne skal håndteres under og etter undersøkelsen. Dette skal dere kommunisere i samtykket, og bør også gjøres når dere treffer deltakerne.

Når vi presenterer oss er det viktig å gjøre det veldig klart at deltakelse i et innsiktsarbeid ikke vil kunne påvirke en persons sak, og at arbeidet vi gjør er helt adskilt fra individuell saksbehandling og forvaltning i NAV. Dette skal alltid fremgå av samtykke, og bruk av innsiktsdata til et annet formål som for eksempel individuell saksbehandling vil være ulovlig.

Vær åpen for tolkninger som er ulike dine egne

Som innsiktsarbeider er det viktig å huske at vår oppgave ikke er å endre andres meninger og syn på verden, men heller å forstå hvorfor de forstår verden på den måten de gjør.

Vi har tatt på oss innsiktsarbeiderhatten for å øke vår forståelse og bidra til å gjøre noe bedre. For å unngå å gå i bekreftelsesfellen er det viktig å unngå ledende spørsmål: altså spørsmål der svaret vi er «ute etter» implisitt kommer frem.

Om vi spør «Hvorfor synes du dette er en bra løsning?» kan det tenkes at vi allerede har lagt noen premisser for svaret vi får.

Livssituasjonen vi står i påvirker hvordan vi ser verden. Dette kan være viktig å tenke på når vi snakker med personer i vanskelige situasjoner. Hvis vi møter folk som har hatt dårlig erfaring med NAV eller annen offentlig forvaltning, kan det godt tenkes at dette vil påvirke måten de opplever det offentlige tjenesteapparatet i dag.

Innhent kun relevant informasjon

Innsiktsarbeid og samfunnsforskning kan oppleves som invaderende for de som deltar. Når vi samler inn data har vi tatt på oss et stort ansvar. Personene vi snakker med har valgt å stole på at vi håndterer og bruker det de sier på de måtene som er avtalt.

Hensikten og målet for innsiktsarbeidet skal være førende for hva slags informasjon vi samler inn. Vi må legge våre private interesser til side i intervjuet eller brukertesten. Om vi havner i en situasjon der deltakeren starter å fortelle oss om ting som er irrelevant for arbeidet vi jobber med bør vi forsøke å lede samtalen i en annen retning.

Selv om vi kun ønsker relevant informasjon for arbeidet vi skal gjøre kan det ofte være vanskelig å vurdere hva som er relevant eller ikke. Om du er usikker i situasjonen er det viktig å huske at du også kan sile vekk noe av denne informasjonen når du bearbeider dataene. Det å kun innhente relevant informasjon er for øvrig i tråd med GDPR-prinsippet om dataminimering.

Hindre personer fra å komme med sensitiv informasjon

Selv om vi utformer undersøkelsene våre på en god måte, kan det likevel være vanskelig å forutse hvilken informasjon vi får under datainnsamlingen. Noen mennesker snakker mye, og kan finne på å dele sensitiv informasjon. Dette kan for eksempel være informasjon om at de har jobbet svart, særlig helsesensitiv informasjon eller annet.

For å hindre at det skal skje kan vi før intervjuet starter minne deltakerne på hvilken kontekst samtalen foregår i, ved å si:

Om vi underveis likevel merker at deltakeren sier noe som kan karakteriseres som ulovlig eller problematisk, må vi ta på oss den innsiktsetiske hatten og spørre oss om:

Hva gjør vi hvis vi får vite noe som kan være skadelig for en deltaker, som svindel eller lovbrudd? Som regel skal vi ikke gjøre noe med denne informasjonen. Vi skal for eksempel ikke si fra til NAV Kontroll at Peder Ås har jobbet svart mens han mottok dagpenger. Informasjonen kan samtidig sette oss i en vanskelig situasjon, og det kan ofte være lurt å la være og transkribere eller på andre måter lagre informasjon om mulige sårbare situasjoner. Datalekkasjer og lignende er en reell trussel vi bør huske på.

Refleksjonsspørsmål

Trusler om fysisk vold eller annen type skade

Vold eller trusler om vold i arbeidet, er hendelser der du blir trakassert, truet, utskjelt eller angrepet i arbeidssituasjonen eller som følge av jobben i NAV. NAV har nulltoleranse mot trusler og vold. Så langt som mulig skal både ansatte og brukere beskyttes mot vold, trusler og belastninger.

Du har ansvar for å forebygge slike hendelser gjennom å kjenne og følge planer og rutiner og delta på øvelser. Dersom du opplever trussel- eller voldshendelser må du melde fra.

Lederen din har ansvar for at du får informasjon om hvilke planer og rutiner som gjelder på din arbeidsplass. Lederen har også ansvar for at det blir gjennomført øvelser og følge opp medarbeidere som utsettes for vold og trusler.