Nesten alle som jobber i NAV produserer tekstlig innhold av en eller annen form. Publikumet ditt drar nytte av universelt utformet innhold, enten du er fulltid kommunikasjonsrådgiver, skriver mikrotekster i forbindelse med skjemadesign, jobber med videoproduksjon eller er en del av et produktteam som skal lage innhold til en digital løsning.

Ordvalg og setningsstruktur

Klart språk

Norsk lovgivning setter ingen konkrete føringer for lesbarhetsnivået på offentlige tekster. Språkloven krever derimot at vi skal bruke et klart språk tilpasset målgruppa— det vil si klart språk.

Klarspråk inkluderer følgende råd:

Du finner mye informasjon om hvordan du kan sikre at innholdet ditt når fram til publikumet på Aksels sider om innholdsarbeid.

Sensoriske egenskaper

Unngå å skrive instruksjoner som henviser til form, farge, størrelse, visuell plassering, orientering eller lyd (for eksempel «den røde knappen» eller «lenken til venstre»). Skjermlesere og andre hjelpemidler kan presentere innholdet på en måte som gjør at slike referanser blir feil eller ikke relevant.

Målform og universell utforming

Det er en kjent utfordring at kravene til målform i språkloven ofte havner i konflikt med andre lover og hensyn. Språkloven pålegger oss å ha minst 25% av vårt innbyggerrettet informasjonsinnhold på nynorsk. Det er også sant at mange har problemer med å forstå nynorsk, blant annet folk som ikke har norsk som førstespråk og folk med konsentrasjonsvansker eller dysleksi.

Det kan bli enda mer vanskelig for folk å forstå innholdet vårt dersom vi veksler mellom bokmål og nynorsk på sidene våre.

I etterlevelseskatalogen kan du sette deg inn i detaljene om interne retningslinjer og lovkrav om språk i løsningene våre.

Lettlest innhold

Lettlest innhold skiller seg fra klarspråk i at det er spesialtilpasset folk med psykisk utviklingshemming. Det kan være juridisk utfordrende å produsere lettlest innhold om mange av temaene vi skriver om i NAV. Lettlest innhold innebærer en strukturforenkling som faktisk kan gjøre innholdet mer vanskelig for andre å forstå. Heller enn å tilby en egen lettlest utgave som i verste fall kan risikere innbyggernes rettssikkerhet, skriver vi informasjonsinnholdet vårt så enkelt og kortfattet som mulig med klarspråk og god informasjonsstruktur.

Sidestruktur og semantisk koding

Skriv det viktigste først. Dette gjelder over alt på en side: i overskrifter mellomtitler, paragrafer, setninger og lenker.

Skriv kortfattet, med ett tema per paragraf. Skriv om den vanligste situasjonen først, med unntakene etter.

Lister og tabeller gjør informasjon lettere å skumlese og forstå. Bruk mulighetene i redigeringsverktøyet ditt for å sikre at disse er semantisk kodet fremfor å manuelt style teksten med symboler og mellomrom.

Sidetittelen

En god sidetittel hjelper brukerne å orientere seg og forstå formålet med siden. Sidetittelen vises øverst i nettleservinduet eller fanen, og er det første som blir lest opp av en skjermleser ved navigasjon til en ny side. Sidetittelen er det som blir brukt når siden lagres som en favoritt eller bokmerke, eller limt inn i en riktekstfelt. Gode sidetitler er også nyttige for SEO (søkemotoroptimalisering).

Sørg for at sidetittelen er kort, men likevel beskrivende for sidens innhold. Den unike delen av sidetittelen bør komme først, og kan gjerne være det samme som sidens <h1>.

Se for deg hvordan sidetittelen hadde sett ut i en lang rekke med faner—klarer brukeren å skille den fra andre sider på samme domene?

Gjør

Unngå

Overskrifter og mellomtitler

Gode overskrifter og mellomtitler gjør det mulig å raskt få en oversikt over sidens innhold. Når vi koder disse semantisk med h-tagger får også skjermleserbrukere mulighet til å bruke dem til å skumlese og navigere på siden. I tillegg bidrar strukturerte overskrifter og mellomtitler til bedre SEO.

Innhold i overskrifter og mellomtitler

Overskrifter og mellomtitler bør være kort og beskrivende. Sidens overskrift—<h1>-elementet—bør være beskrivende for hele sidens innhold og mellomtitler bør beskrive innholdet i teksten de innleder. Hver mellomtittel på en side bør være unik.

Start gjerne overskrifter og mellomtitler med nøkkelord. Dette gjør det lettere for alle å skumlese overskriftene for å finne det de leter etter, inkludert folk som bruker skjermleser og forstørrelsesprogram.

Overskriftsnivåer

Sørg for at overskriftsnivåene er konsekvente på tvers av sider i løsningen, for eksempel at innholdsfortegnelsen er kodet med <h2> overalt. Sørg i tillegg for at utseende og koding av overskriftsnivåer er konsistent på tvers av alle sider i løsningen. Dette hjelper folk å danne en konsistent mental modell av sidenes struktur.

Du bør ikke hoppe over overskriftsnivåer, ettersom dette gjør det vanskelig å forstå sidens logiske struktur. Det vil si, <h2> → <h3> er OK, mens <h2> → <h4> gir en dårligere brukeropplevelse.

Typografi

Unngå å bruke kompliserte eller uvanlige skrifttyper. Bruk designsystemet! Våre kvalitetssikrede komponenter sikrer konsistente typografiske standarder og eliminerer usikkerhet rundt linjelengde, kontrast, avstand og størrelse.

Tekstjustering

Det er lettest for folk å lese venstre-justert tekst. Blokk- eller fulljustert tekst (tekst som er justert til både venstre og høyre kant) kan være vanskelig å lese og bør derfor unngås.

Varianter, tekstfarge og tekststørrelse

Bruk av tekstvarianter som fet eller kursiv kan være en effektiv måte av å kommunisere viktighet i det tekstlige innholdet ditt. Sørg for at det du prøver å kommunisere med å variere tekstens utseende er også tilgjengelig semantisk. Dette kan du gjøre med å bruke de semantiske varianter av taggene (<em> og <strong> fremfor <b> og <i>). Det er dog ikke alle skjermleseroppsett som formidler <strong> og <em> til brukeren. Hvis det er essensielt at folk får med seg at teksten er viktig, kan du rett og slett skrive «Viktig!» foran innholdet du ønsker å fremheve.

Fet tekst

Fet tekst kan være en bra måte av å fremheve viktig informasjon uten å svekke lesbarhet, så lenge den brukes med måte. For mye fet tekst kan bidra til kognitiv overbelastning.

Kursiv tekst

Kursiv tekst skråstiller bokstavformene på en måte som kan være vanskelig å lese. Det er greit å ha et par ord kursiv tekst for å utheve særlige viktige ord, men unngå store mengder.

Kapitéler/versaler

Unngå å bruke kapitéler og versaler (all-caps og smallcaps). De lager en uniform teksthøyde som gjør teksten vanskelig å lese.

Tekstfarge

Mange faktorer kan påvirke vår evne til å oppfatte farge, blant annet synsnedsettelse, dårlige lysforhold eller custom stylesheets. Ikke bruk variasjoner i tekstfarge som eneste måte å kommunisere forskjeller i innhold eller funksjonalitet.

Størrelse

WCAG har ingen krav til minimum tekststørrelse. Standarden krever bare at brukeren skal kunne forstørre teksten. Tekststørrelse påvirker derimot kravene til kontrastforholdet mellom teksten og bakgrunn.