Tips til hvordan du stiller beskrivende intervjuspørsmål

Gode intervjuer handler ikke bare om å formulere de riktige spørsmålene. De forutsetter en trygg relasjon, tydelige rammer og en intervjuer som lytter og tilpasser seg underveis.

Denne guiden tar for seg en avgrenset del av intervjuprosessen: hvordan du kan formulere spørsmål som åpner for konkrete beskrivelser.

Slike beskrivelser kan gi et rikere grunnlag for å forstå erfaringene og praksisene til innbyggere, Nav-ansatte, samarbeidspartnere og andre grupper, for eksempel aktører i frivilligheten. Det kan igjen bidra til å utvikle bedre tjenester, systemer og arbeidsprosesser.

Derfor er beskrivende spørsmål viktige

Hvordan vi stiller spørsmål – og hvordan vi lytter – påvirker hva vi får vite.

I intervjuer er det lett å spørre etter generelle vurderinger: «hvordan var det å søke?» eller «hva synes du om løsningen?». Slike spørsmål kan være nyttige, men gir ofte korte eller overordnede svar.

I innsiktsarbeid ønsker vi gjerne å forstå hvordan mennesker opplever tjenester, systemer og arbeidshverdagen. Vi kan for eksempel ønske å forstå hvordan innbyggere navigerer i Navs tjenester, hvordan ansatte utfører konkrete arbeidsoppgaver, eller hvordan samarbeidspartnere opplever samhandlingen med Nav.

Likevel er det lett å havne i samtaler preget av lukkede spørsmål og generelle utsagn. Det kan gi begrenset innsikt i konkrete hendelser og sammenhenger.

Beskrivende spørsmål hjelper oss med å komme nærmere konkrete erfaringer og praksiser.

I stedet for å spørre hva folk synes, kan vi be dem fortelle

Målet er ikke å finne en objektiv fasit på hva som «egentlig skjedde». Et intervju gir oss deltakerens beskrivelser og fortolkninger av en erfaring, ikke direkte tilgang til selve hendelsen eller handlingene. Verdien ligger i å få frem hvordan deltakeren selv erfarte og håndterte situasjonen.

Guiden bygger særlig på antropologen James P. Spradleys systematisering av beskrivende spørsmål i etnografiske intervjuer. Spradley viser hvordan intervjueren kan be om språklige «omvisninger», konkrete eksempler og beskrivelser av erfaringer, og følge opp ved å bruke deltakerens egne ord og begreper.

En tommelfingerregel er at jo mer konkret og åpent du spør, jo mer konkret og rikt blir svaret. Det handler ikke nødvendigvis om å stille flere spørsmål, men om å stille utforskende og beskrivende spørsmål, som inviterer til refleksjon og fortellinger.

Før du går i gang: Forberedelser til intervju

Et godt intervju begynner lenge før det første spørsmålet stilles. Før intervjuet må formålet være tydelig, og relevante praktiske, metodiske, juridiske og etiske vurderinger må være gjort.

Denne guiden går ikke nærmere inn på disse forberedelsene.

Se Aksels øvrige veiledninger om brukerinnsikt for flere råd om blant annet

Skap trygghet før du får i dybden

Beskrivende spørsmål virker ikke uavhengig av relasjonen mellom intervjueren og deltakeren. Hva en deltaker ønsker og klarer å fortelle, påvirkes blant annet av

Å skape en god relasjon er derfor ikke bare en ramme rundt intervjuet, men en grunnleggende del av selve intervjuteknikken.

Tilpass spørsmålene til deltakerne

Det viktigste i et intervju er ikke å få «riktige» svar, men å legge til rette for at deltakeren får fortelle med egne ord. Bruk et språk som er lett å forstå, og tilpass innhold, tempo og spørsmålenes lengde til den du snakker med. Start gjerne med det trygge og enkle før dere går dypere. Overordnede og åpne spørsmål kan hjelpe deltakeren med å finne fotfeste og sette scenen med egne ord.

Vær tydelig på formål, roller og rammer

Forklar formålet med intervjuet, hva informasjonen skal brukes til, og hvilken rolle du og eventuelle observatører har. Deltakeren bør vite at det er frivillig å svare, at spørsmål kan hoppes over, og at vedkommende kan avslutte intervjuet når som helst. Tydelige rammer gjør det lettere å forstå situasjonen og ta stilling til hva man ønsker å dele.

Lytt uten å skynde deg videre

Et godt intervju er mer enn spørsmål og svar – det er en relasjon. Som intervjuer må du bygge trygghet, vise at du lytter og ta deg tid til å være til stede i samtalen. Det betyr også å tåle stillhet, usikkerhet eller følelser som dukker opp underveis. Vær nysgjerrig, men ydmyk. Lytt uten å avbryte, og følg deltakerens språk, logikk og perspektiv uten å legge inn egne tolkninger for tidlig.

Ikke press frem detaljer

Konkrete spørsmål kan gjøre det lettere å huske og fortelle, men kan også føre samtalen inn på sensitive erfaringer. Følg med på deltakerens signaler, og ikke be om flere detaljer enn dere trenger for formålet. Hvis deltakeren blir usikker eller ukomfortabel, kan du minne om at det er mulig å hoppe over spørsmålet, ta en pause eller gå videre.

Fem typer beskrivende spørsmål

Nedenfor finner du fem varianter av beskrivende spørsmål. De hjelper deg å få både oversikt og detaljer og passer til ulike deler av samtalen. Du trenger ikke bruke alle i ett intervju, men det kan være nyttig å veksle mellom dem, avhengig av hva du vil forstå.

Slik følger du opp svarene

En intervjuguide er et utgangspunkt for samtalen, ikke en sjekkliste som må følges slavisk. De viktigste spørsmålene oppstår ofte når du lytter til det deltakeren faktisk forteller.

Hvis et svar blir generelt, kan du uten å presse be om et eksempel:

Enkle oppfølgingsspørsmål kan holde fortellingen i gang:

Ikke vær redd for pauser. Folk trenger ofte tid til å hente frem minner eller finne ord. Du trenger heller ikke be om eksempler med én gang. Noter uttrykk eller situasjoner du kan vende tilbake til senere: «Tidligere nevnte du at […]. Har du et eksempel på det?»

Prøv også å unngå å hoppe rett til hvorfor-spørsmål. «Hvorfor?» kan invitere til forklaringer og etterrasjonalisering før du har forstått hva som skjedde. Spør først om hendelsen, handlingene og sammenhengen. Deretter kan du utforske hvordan deltakeren selv forklarer eller fortolker det som skjedde.

Øv og reflekter sammen

Det kan være nyttig å prøve ut spørsmålene sammen i teamet før dere gjennomfører intervjuer. Ofte oppdager man fort hva som flyter naturlig, og hva som kan forvirre, stoppe opp eller trenge en ny vinkel. Det skaper trygghet og gjør det lettere å improvisere under intervjuet.

Reflekter også over hvordan egen rolle og posisjon påvirker samtalen. Et innsiktsintervju er alltid preget av den sosiale relasjonen mellom intervjuer og deltaker. Hvilken kunnskap som kommer frem, avhenger blant annet av hvordan deltakeren oppfatter deg, Nav og formålet med samtalen.

Still gjerne disse spørsmålene sammen i teamet:

Vedlegg

Hurtigguide til hvordan du stiller beskrivende intervjuspørsmål (PDF)

Referanser og relevant litteratur

Spradley, James P. (1979). The Ethnographic Interview.

Kontakt

Har du spørsmål om innholdet i artikkelen? Kontakt Signe Mikkelsen, design researcher.